En lille, hurtig blogger-skrive-ting, her klokken halv to om natten. Jeg er lige blevet faerdig med dagens skriftlige lektie til imorgen. Sidder stadig i Lab'et, derfor ingen ae'er, oe'er og aa'er.
Lektien til imorgen er at fylde 2 halve A4-sider ud med saetninger, som beskriver, hvad vores japansk-bogs hovedperson, inderen Sharma-san, lavede igaar. Og hvad jeg selv lavede igaar. Med inspiration fra billeder, som illustrerer dette kapitels nye gloser, verber og steder, som man selvfoelgelig skal huske at bruge.
Og det er lige lykkedes mig at lave en hel lille historie om, at Sharma igaar var til undervisning, gik til frokost og afsluttede med en is-kaffe, hvorefter han moedte en af sine venner, som ogsaa skulle paa posthuset, saa de fulgtes derhen. Sharma's kaereste havde nemlig sendt en pakke til Japan med en gave til ham, som han skulle hen og hente. Om aftenen gik han hjem og skrev et brev til hende.
Jeg har ogsaa fortalt om, hvordan jeg igaar var med Martin, hans Host Professor og vennerne i Tokyo, hvor vi var paa biblioteksbesoeg i Japans Nationalarkiv(!) og bagefter tog til Akihabara og drak et par oel og smagte okonomiyaki, normale og den saerlige Hiroshima-aeggepandekage-variant. Og delte regningen, foer vi tog toget hjem igen.
Og saa slog det mig lige, hvor kreativ min undervisning faktisk er, og hvor meget laerdom, folk efterhaanden har faaet proppet ind i hovedet paa mig, med ganske lidt egentlig, ugentlig undervisning henover 14 maaneder, og med en maaneds undervisning hver dag.
Og endnu en gang sender jeg en kaerlig tanke til Akiko-sensei, min underviser hjemme i Kbh <3
(Og til min Moar, fordi hun gad/gider at gaa til japansk med mig. Hvis I nogensinde mangler noget at lave med jeres gamle mor, saa start til japansk! Det rykker ^_^; )
Abonner på:
Kommentarer til indlægget (Atom)

Det er sq lige så meget din mor der "rykker" ;-)
SvarSletdoumo arigatou gozaimashita,Okaasan
SvarSletkorv med mos, læsk og brænderøg er også god, etnisk mat.
SvarSlet